Uniformen

Hovedkorpsets uniform

Korpsets uniform består av røde jakker med hvitt kryssbandolær, sorte bukser med hvite sidebånd, sort båtlue, hvit kortermet skjorte med rød klaff på arm, sort slips, sorte strømper, sorte sko og hvite hansker.


Dette får du utlevert fra korpset:


Dette må du skaffe selv:


Lue og hvite hansker benyttes kun ute, men ha de alltid med!


Vaskeinstruks:

NB: skjorta ikke må i tørketrommel fordi det ødelegger merket.


Ved innlevering av uniformen skal alt være rengjort.


HUSK: 

Dersom noe er uklart, så spør gjerne noen i uniformkomiteen!


Juniorkorpsets uniform

Eneste forskjell på Juniorkorpsets og Hovedkorpsets uniform, er at Juniorkorpset ikke bruker kryssbandolær. I tillegg kan jentene få bruke sort foldeskjørt og sort strømpebukse i stedet for uniformsbukse. Foldeskjørt får du i så fall fra korpset i stedet for bukse, og strømpebukse skaffe du selv.


Rekruttkorpsets uniform

Rekruttkorps og nye medlemmer som starter i dusk/drill/flaggtropp, bruker røde v-gensere med korpset emblem, hvit høyhalset pologenser, sorte bukser, sorte sokker, sorte sko og hvite hansker.


Dette får du utlevert fra korpset:



Dette må du skaffe selv:


Hvite hansker benyttes kun ute.




Distinksjoner

Regler for distinksjoner og hederstegn

Tildeling av stjerner og regalier er regulert av antall år som korpsmedlem, og ett år legges til ved hvert årsskifte. Ansiennitet fra medlemskap i andre korps teller. Medlemskap i andre korps må dokumenteres skriftlig. Ved permisjon fra Nardo Skolekorps hvor permisjonen varer mer enn ett år, godskrives maksimum ett års ansiennitet dersom et medlem i permisjonsperioden ikke har deltatt aktivt i andre korps.


Stjerner og regalier

Tildeling av stjerner og regalier skjer under Stjernedryss. Distinksjoner bæres første gang påfølgende 17. mai. Det blir tildelt en sølvstjerne (en for hver skulderklaff) for hvert av de fire første årene. Etter fem år tildeles en gullstjerne og de fire sølvstjernene fjernes. For hvert av de påfølgende fire år tildeles en sølvstjerne. Ved ti års ansiennitet tildeles den andre gullstjernen, og de fire siste sølvstjernene fjernes. Hvert år ut over ti kvalifiserer igjen til en ny sølvstjerne. Ved 6 års ansiennitet tildeles en sølvregalie og ved 8 års ansiennitet tildeles en gullregalie.


Medaljer og dukke

Medaljer og dukke deles ut 17. mai. Medaljen skal bæres på jakkeslaget denne dagen

Ved 5 års ansiennitet tildeles sølv-medalje

Ved 7 års ansiennitet tildeles gull-medalje

Ved 10 års ansiennitet tildeles dukke i uniform


Oversikt

Nedenfor er listet opp hvilke distinksjoner og hederstegn som blir tildelt ved hvert ansiennitetsår. 


Ansiennitet (år) Distinksjoner og hederstegn

1 En sølvstjerne 

2 En sølvstjerne 

3 En sølvstjerne 

4 En sølvstjerne 

5 En gullstjerne (sølvstjerner fjernes), sølvmedalje (5-årsmedaljen)

6 En sølvstjerne, sølvregalie 

7 En sølvstjerne, gullmedalje (7-årsmedaljen)

8 En sølvstjerne, gullregalie 

9 En sølvstjerne 

10 En gullstjerne (sølvstjerner fjernes), dukke

For medlemskap ut over 10 år tildeles en sølvstjerne hvert år.


I figuren under vises hvordan stjerner skal monteres på skulderklaffen (en klaff på hver skulder). I dette tilfellet er det en gullstjerne og to sølvstjerner - altså 7 års ansiennitet - montert på høyre skulderklaff. Den første stjernen monteres "stående" mot skuldersømmen så nærme denne som mulig. Neste stjerne monteres stående oppe denne osv. Inntil 5 stjerner (1 gull + 4 sølv) skal få plass på klaffen uten å komme i konflikt med knappehullet øvers, så det gjelder å montere stjernene tett. Stjerne syes på med et par sting i hvert hull.



Regalier finnes i sølv og gull. Begge monteres i skuldersømmen på utsiden av klaff og festes på innsiden av venstre slag. Figuren under viser en sølvregalie festet på korrekt måte. Gullregalien festes helt tilsvarende tett inntil sølvregalien.

Korpsets sølv- og gullmedalje blir festet på slaget på 17. mai og bæres der denne dagen. Ved neste anledning uniformen benyttes skal medaljen være festet på venstre side som vist over. Medaljene må syes fast med et par sting slik at de ikke faller av. Andre medaljer blir også festet på slaget ved ulike anledninger, og de festes på venstre side neste gang uniformen er i bruk.

STYRET OG KOMITEER

Oppdatert etter årsmøtet 2022


Styret:

Leder: Karsten Selseth Landrø

Nestleder:  Hilde Lea Lein

Sekretær: Are Årseth

Kasserer: Jan Tore Fagertun

Materialforvalter: Elisabeth Bachmann

Styremedlem: Mette Håvet Bjerkvik


Miljøkomite

Mette Håvet Bjerkvik

Mariann Hansen

Pia Samset

Øystein Gjermundnes

Alexey Gavrilov

Ingrid Strand


Rekrutteringskomite

Ellen Dorte Smørdal

Merete Jentoft Sirnes


Uniformskomite

Torun Melø

Henriette Fagertun

Marita Langø

Ingvild Myklebust


Notekomite

Ingunn Selseth Landrø

Aslak Bjerkvik

Ingrid Strand


Instrumentkomite

Treblåsansvarlig: Torgrim Lie

Messingansvarlig: Solveig Lønmo

Slagverk: Signy Camilla Eidstuen


17. mai og dugnadskomite

Jan Tore Fagertun

Olav Kåre Malmin

Alan Mishra

Stefan Bakken


Turkomite

Beate Letnes

Leif Johnsen

Elin Skåren

Hongchao Fan


Kommunikasjon, IT og PR

Are Årseth 

Ragnhild Egtvedt


Valgkomite

Torun Melø

Odd Ragnar Deng Lerstøl


Revisorer:

Jørgen Aunet

Trond Harstad


Instrumenter

Instrumenter kan du låne av korpset. Instrumentkomiteen har overordnet ansvar for instrumentene i korpset. 

Ta godt vare på instrumentet ditt! Følg vedlikeholdstipsene som ligger under hver instrumentgruppe. Oppbevar instrumentet i instrumentkofferten når det ikke er i bruk og hold instrumentkofferten lukket. Sett aldri fra deg instrumentet utendørs eller uten tilsyn. Håndter instrumentet forsiktig – det er skjøre saker.


Følgende må du holde selv

Følgende holdes av korpset

Marsjmapper og noteklyper skal alltid være med på øvelsen. Ta også vare på notene du får utlevert.

Vedlikeholdsutstyr og tilbehør får du kjøpt hos f.eks. Blåsmo Musikk eller hos Jaco. Kontakt noen av medlemmene i instrumentkomiteen hvis du skal kjøpe utstyr du tror skal på korpsets regning.


Skader - behov for service:

Hvis det skjer noe spesielt med instrumentet, ta umiddelbar kontakt med et medlem av korpskomiteen. Ikke forsøk å reparere instrumentet selv! Dersom instrumentet må til ekstern service, har korpskomiteen oversikt over prosedyrene for dette.

For mer om hver instrumentgruppe, se under.

Treblås

Stell av tverrfløyte og piccolo

Generelt: Tverrfløyta er et ømfintlig instrument som krever nøye stell og vedlikehold. Dette er et dyrt og vanskelig instrument å vedlikeholde, så pass godt på instrumentet!


Stell av klarinetten

Generelt: Klarinetten er et ømfintlig instrument som har mange bevegelige deler og er følsomt for slag, bevegelse og temperaturforandringer. Instrumentet krever nøye stell og vedlikehold. Klarinetten er laget av trevirke (grenadillatre) eller plast/kunststoff.


Stell av instrumentet krever:
a) Korkfett
b) Kost eller fille
c) 2-3 flis i reserve

Smør korkene i skjøtene inn med korkfett ofte, slik at instrumentet lett lar seg sette sammen og adskille. Bruk fingrene ved smøring av korka.

Instrumentet skal alltid tørkes innvendig etter hver spilling med kosten eller filla. Munnstykket som er i plast bør også tørkes av hygieniske årsaker. Filla bør være ½ meter lang og med snor og lodd til gjennomføring i instrumentet. Kosten/filla må ikke loe. Det er viktig at putene i klaffene ikke blir bløte. De er limt på og blir lett skadet pga. fukt, og i tillegg kan instrumentet bli ujustert.

Kontroller regelmessig at ingen skruer har løsnet.

Fliser må kjøpes for egen regning. Snakk med klarinettlæreren din for å kjøpe riktig type og tykkelse.


Stell av saksofonen

Generelt: Saksofonen har mange bevegelige deler og er derfor et følsomt instrument for slag, bevegelse og temperaturforandringer. Det må unngås at fuktighet trenger inn i ventilklaffene. Instrumentet er kostbart og krever nøye stell og vedlikehold hvis du og korpset skal ha full glede av det.


Stell av obo og fagott

Obo og fagott er svært sårbare instrumenter som krever forsiktig håndtering. Snakk med obo- eller fagottlæreren din om stell av instrumentene.

Korpset eier 1 obo til hovedkorpsmusikant, andre instrumenter lånes av Kulturskolen.

Messing

Stell av messinginstrumenter med ventiler

Generelt: Messinginstrumentene med ventiler i Nardo Skolekorps omfatter kornett, trompet, althorn, walthorn, baryton og tuba. Instrumentene er kostbare og krever nøye stell og vedlikehold hvis du og korpset skal ha full glede av det.


Stell av trombonen

Generelt: Instrumentet er kostbart og krever nøye stell og vedlikehold hvis du og korpset skal ha full glede av det.


Slagverk

Stell av slagverket

Generelt: Slagverksgruppen er en svært viktig del av korpsets musikalske besetning. Den er den mest vanskeligste instrumentgruppen å ha oversikt over, og krever derfor stor orden og ansvarsbevissthet av alle som har med instrumentene å gjøre.


Slagverksgruppen er korpsets desidert mest omfattende instrumentgruppe. Her inngår alt fra trommesett, skarptrommer (også til marsjering), stortromme, bekken, klokkespill/lyra og masse perkusjonsutstyr. Alle slagverkerne får utdelt øvelsespad og trommestikker når de starter på instrumentet. Dette skal i hovedsak benyttes til øving hjemme. I visse tilfeller kan annet slagverksutstyr tas med hjem. Det skal i så fall godkjennes av korpskomiteen, og må for all del være med på neste øvelse eller oppdrag.


Slagverksinstrumentene vedlikeholdes og repareres i samråd med korpskomiteen. Alle feil eller mangler skal umiddelbart meldes til korspkomiteen, slik at eventuelle tiltak kan settes i gang.


Slagverket (også perkusjonsinstrumentene) kan ikke lånes ut til andre, uten at dette er godkjent av korpskomiteen.

Slagverkere i hovedkorpset er selv ansvarlige for at riktige instrumenter er med på konserter, marsjeringer og andre oppdrag. Korpskomiteen er behjelpelig med å frakte instrumentene. På siste samspill før et oppdrag skal det avtales hvilke instrumenter som skal være med, og hvordan disse skal fraktes (og leveres tilbake.)

Det skal holdes god orden i trommerommet! Alt perkusjonsutstyr skal være i perkusjonsbagen.

 

Legging av skinn på trommer

1. Sjekk at trommekanten og reifen er fri for skarpe grader. Puss kanten ren med en myk klut og sett den inn med litt parafinvoks.

2. Sjekk at skinnet er helt og uten svake punkter.

3. Legg skinnet på trommen og legg på reifen.

4. Alle nysmurte strammeskruer settes på plass (husk stoppskivene), og trekkes til inntil de såvidt tar.

5. Stram varsomt, ikke mer enn ½ omdreining pr. skrue diagonalt i stjerneform rundt trommen. Alle skruer må trekkes til like mye (evt. kontrollmål om avstanden fra overkant av reifen til skinnflaten er lik rundt hele trommen).

6. Et passe stramt slagskinn skal ikke la seg presse ned mer enn ca. ½ cm på midten, når vi bruker tommelen med ikke altfor stor kraft. Underskinnet på lilletrommen legges noe slakkere enn slagskinnet. På basstrommen legges det motstående skinnet noe slakkere enn slagskinnet, såfremt det ikke spilles med kølle på begge sider av trommen. Et paukeskinn legges ikke strammere enn at pauken gir den dypeste tonen den er beregnet for når pedalen står i slakkeste stilling.

7. Demp det andre skinnet med et håndkle. Slå med en trommestikke på skinnet langs reifen og juster strammingen til alle anslagspunktene har samme klang.


Lilletrommen

Vedlikehold:

Vedlikehold av og til . To ganger i året, når skoleåret begynner og før utesesongen tar til, demonteres trommen:

a. Trommen rengjøres utvendig og innvendig med en fuktig klut. Den poleres utvendig med “drum lacquer polish”.

b. Alle innvendige skruer trekkes til.

c. Demperen rengjøres.

d. Dempeskruen smøres med litt vaselin.

e. Skinnene vaskes med mildt såpevann.

f. Reifer og strammeskruer rengjøres.

g. Strammeskruene smøres med litt vaselin i gjengene.

h. Trommen settes sammen igjen (se “Legging av skinn på trommer” over)

i. Seidestrammeren renses og smøres.

Oppbevaring

1. Lilletrommen skal alltid oppbevares i koffert eller trekk. Dette beskytter instrumentet mot støv og skader.

2. Ikke legg noe (stikker, bandolær, stativ) i kofferten som kan skade instrumentet

3. La aldri instrumenter stå nær en varmekilde.


Basstrommen (stortrommen)

Vedlikehold

Påse regelmessig at alle strammeskruene sitter tilstrekkelig fast.

Oppbevaring av basstrommen

1. Basstrommen skal alltid oppbevares i koffert eller trekk. Dette beskytter instrumentet mot støv og skader.

2. Ikke legg noe (stikker, bandolær, stativ) i kofferten som kan skade instrumentet

3. La aldri instrumenter stå nær opptil en varmekilde


Pauker

Håndtering

Pauker er et fintfølende instrument og må håndteres med forsiktighet.

1. Pauker skal løftes i stagene. Løft aldri en pauke i reifen. Selv en liten forskyvning av reifen kan gi uren tone.

2. Når paukene forlates, skal pedalene være i midtstilling og beskyttelsestrekket på.

3. Plasser aldri noe oppå paukeskinnene.

Vedlikehold

1. Pedalsystemet holdes rent og velsmurt.

2. Kobberkjelen holdes ren med en ren, myk klut.

3. Skinnene holdes rene og fri for støv, skitt og fingeravtrykk med en ren støvklut.

Oppbevaring av paukene

1. Paukene oppbevares i et temperert, ikke for tørt eller fuktig rom.

2. Ikke legg noe (stikker, bandolær, stativ) i kofferten som kan skade instrumentet

3. La aldri instrumenter stå nær opptil en varmekilde

4. Ved transport anbefales solide transportkasser, gjerne foret opp med skumplast slik at de står støtt.



Cymbaler (Bekken og svevecymbal)

Vedlikehold

Fingeravtrykk og skitt demper klangen. Cymbalene holdes rene med mildt såpevann og børste ( børst med rillene). Dette gjøres minst 2-3 ganger i året. 1 gang i året rengjøres de med “cymbal cleaner”.

Oppbevaring

Cymbaler oppbevares i cymbalbager.


Klokkespill/lyre, xylofon, marimba, virbrafon

Bruk bare de køllene instrumentet er beregnet for. Andre køller kan skade stavene.

Vedlikehold

1. Stavene holdes rene med en myk klut. Skitne staver klinger dårlig.

2. Demperpedalen smøres om den går tregt eller knirker

Oppbevaring

Instrumentene oppbevares under trekk når de ikke er i bruk. Slå av vibrafonmotoren. Legg aldri noe oppå tastaturet, selv ikke med beskyttelsestrekket på.


Stativer

Vedlikehold

De bevegelige delene på high-hat-stativet og basstrommepedalen må jevnlig rengjøres og smøres.

Beredskapsplan

Beredskapsplan for Nardo skolekorps

1. Innledning

Landsmøtet til Norges Musikkorps Forbund vedtok i 2008 at det skulle utarbeides beredskapsplaner for musikkorps, og at dette innarbeides i mønstervedtektene. Formål med en beredskapsplan:

- Klarlegge ansvar og fordeling av arbeidsoppgaver tilknyttet kritiske situasjoner.

- Beskrive håndtering av forulykkede, pårørende, korpstillitsvalgte og eventuelt media.

Beredskapsplanen trer i funksjon ved enhver krisesituasjon som:

- Involverer korpsmedlemmer på arrangementer der korpset deltar som en enhet.

2. Definisjoner

Krise

Med krise menes en uventet hendelse som rammer mennesker eller verdier på en uønsket, skadelig måte. En krise kan oppstå på grunn av uhell og ulykker, eller den kan oppstå på grunn av bevisste, planlagte handlinger som f.eks. sabotasje.


Beredskap

Med beredskap menes forberedte planer og tiltak som bedrer korpsets evne til å handle raskt og riktig i krisesituasjoner.


Beredskapsorganisasjon

Med beredskapsorganisasjon menes korpsets interne beredskapsorganisasjon, normalt to personer i styret.


Varsling/Nødtelefoner

Dersom en krisesituasjon oppstår, varsles politi, brann, lege eller sykehus direkte.


3. Nødtelefoner

BRANN: 110

POLITI: 112

AMBULANSE: 113


Dette skal du opplyse om:


4. Beredskapsorganisasjon

Beredskapsleder har ansvar for å varsle politi/myndigheter og se til at nødvendig eksternt hjelpe- og redningspersonell er innkalt. Dersom omfanget og situasjonen tillater det, bør beredskapsleder delta i en eventuell førstegangsvarsling av pårørende. Dersom krisesituasjonen gjelder for et spesielt arrangement, f.eks et korpsstevne, skal prosjektleder eller dennes overordnede innkalles til beredskapsorganisasjonen. Dette for å bistå med opplysninger angående arrangementet eller involverte personer


5. Pårørende

Beredskapsleder har ansvaret for all kontakt med de pårørende. Ved dødsfall skal imidlertid informasjonen alltid gis av offentlig instans, dvs. politi eller prest. Faste rutiner og klare rammer for kontakt med de pårørende vil skape større ro og trygghet for alle parter. I en beredskapssituasjon vil man være mer avhengig av prosedyrer og klart definert ansvar enn i en normal situasjon. Beredskapsleder eller stedfortreder vurderer om en representant fra NMF skal kontaktes for å reise til et eventuelt krisested i den grad det er behov for støtte av involverte/pårørende på stedet. Telefonnummeret til NMF er 815 56 777. Det skal også vurderes å åpne egne lokaler for pårørende som ønsker å oppholde seg i nærheten av beredskapsorganisasjonen/krisestedet.


6. Informasjon

Det er viktig med god intern informasjon. På korpsturer eller andre arrangementer må korpset til en hver tid ha en liste med telefonnummer til medlemmers foreldre og foresatte. Dersom det er en svært alvorlig ulykke som skjer, vil dette skape medieinteresse. Det er da viktig å utvide beredskapsgruppen med en ekstra person som kan håndtere ekstern informasjon. Det er viktig at all informasjon til medier går gjennom den samme personen. Dette må gjøres for å sikre at riktig informasjon gis ut. På krisestedet bør følgende aktiviteter gjennomføres:

- Dersom det er mulig, opprettes et informasjonssenter hvor telefonhenvendelser fra pressen kan besvares og det øvrige informasjonsarbeidet organiseres. Telefonen i informasjonssenteret skal være kontinuerlig bemannet

- Så raskt som mulig produseres en enkel faktaorientert pressemelding om hva som har skjedd, hvor og når, og eventuelt hvor mange som er involvert

- Informasjon om navn og status på forulykkede påligger det offentlige, likeså informasjon om årsaksforhold.


7. Oppsummering og evaluering

Beredskapsleder har ansvar for at det etter at beredskapssituasjonen er over, snarest mulig foretas en oppsummering og evaluering. Et hvert korps plikter å etablere en beredskapsorganisasjon, jfr. NMFs mønstervedtekter § 5.6.

Politiattest

Krav om politiattest 

Styret i Norges Musikkorps Forbund har vedtatt at alle medlemskorps skal kreve politiattest for alle som skal utføre oppgaver som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. 

Du kan lese mer om ordningen og hvordan den håndteres på http://www.musikkorps.no/politiattest


Verv i frivillige organisasjoner krever politiattest. For å få godkjent politiattest er det viktig å bruke rett skjema og fylle ut skjemaet på rett måte. Skjema finner du hos politietaten.

Frivillige må vise attest

Korpsledere, dirigenter, instruktører og andre som har ansvar for barn og unge i korps, må legge fram politiattest. Dette for i best mulig måte ivareta og sikre trygghet for medlemmene.

Norges Musikkorps Forbund har samarbeidet tett med Norges Idrettsforbund og andre organisasjoner i Frivillighet Norge som har innført krav om politiattest. Kravet ble innført 1. oktober 2009.

HVORDAN SØKE POLITIATTEST


Hvert individ søke elektronisk og korpsene skal bekrefte behovet.


De som trenger politiattest må søke individuelt på politiet sine nettsider. Korpset skal bekrefte behovet for attesten på eget skjema, gi dette til søkeren, og at søkeren deretter selv skal søke om attest. 

Det er egne regler for søkere under 18 år.


Info om søknadsprosessen finner du på politets nettsider.

Viser for øvrig til informasjon på Datatilsynet sine nettsider, politiattest i frivillige organisasjoner.